Bærekraft
Matavfall: Et enormt problem
Visste du at over en tredjedel av maten som produseres globalt blir kastet? Mer enn 1,3 milliarder tonn blir kastet hvert år. Dette skjer på ulike stadier i matkjeden. Før innhøsting, i fabrikker, under transport, i butikker og hjemme. Det er et enormt problem, hvor ressursene som har blitt brukt gjennom produksjon – som vann, land og arbeidskraft – også blir bortkastet. Mer enn nok grunn til å bekjempe problemet, synes du ikke? Les videre for å se hvorfor det er viktig, hvordan vi bidrar, og hvordan du kan være med å hjelpe.
På risikoen av å forenkle viktigheten av å forebygge matsvinn, kan dens påvirkning deles inn i tre distinkte problemer.
Først er det et sosialt problem: verdenssult. I EU alene har 33 millioner mennesker ikke råd til et kvalitetsmåltid hver annen dag. For det andre har matsvinn en økonomisk påvirkning – det er en belastning på penger, tid og ressurser: kostnadene knyttet til matsvinn i EU kommer til anslagsvis 143 milliarder euro årlig.
Til slutt er det miljømessige konsekvenser. Mengden mat som kastes fører til 3,3 milliarder metriske tonn årlige utslipp av karbondioksid. Hvis det virker for mye å forestille seg, kan dette hjelpe: hvis matsvinn var et land, ville det være ansvarlig for mer klimagassutslipp enn noen annen nasjon i verden, etter Kina og USA.
Matavfallshierarkiet
Matavfallshierarkiet ble opprettet for å hjelpe til med å skille mellom matavfall og matoverskudd. Det viser hvordan man best kan redusere tap mens maten beveger seg gjennom matkjeden.
) Forebygge: Unngå overskudd av mat. (Dette er det mest gunstige alternativet.)
) Gjenbruk: Gjenbruk av overskuddsmat til menneskelig konsum. (Her kommer Soilmates avokadoolje inn!)
) Resirkulere: Resirkulere overskuddsmat til dyrefôr eller kompost.
) Gjenvinning: Behandle uunngåelig matavfall og utvinne energi (f.eks. biobrensel).
) Restavfall: som siste utvei, kvitte seg med matavfall i deponier. (Dette er det minst gunstige alternativet.)
Ideelt sett ville all uunngåelig overskuddsmat bli oppgradert tilbake i hierarkiet, og starte så nær toppen av pyramiden som mulig. Så hvor passer avokadoen inn?
Avokado - Et fast inventar?
Avokadoer var en gang ganske eksotiske. Nå er de å finnen på nesten hver andre frokost- og lunsjmeny. Og det er sannsynligvis fordi de er det. 417 millioner kilo avokadoer importeres til EU hvert år. 62% av disse kommer til den europeiske kontinentet via Rotterdam, en av verdens største havner.
Skalaen av avokadoer som når Nederlands kyster, et tall som har økt med mer enn 135% siden 2015, kommer helt ned til etterspørselen fra forbrukere. Det er anslått at avokadoer vil være den mest solgte tropiske frukten globalt (etter bananer) innen 2030. Og mens Nederland faktisk er den største ikke-produserende eksportøren av avokadoer i verden, blir mange av landets innkommende avokadoer modnet i Nederland og eksportert til andre europeiske land.
Avokadoens vei til Europa er imidlertid lang. Og ikke alle ender opp der de skal, hos forbrukerne. Mens noen europeiske land, Spania for eksempel, har begynt å dyrke avokadoer, blir flertallet importert fra hele verden. Nederland importerer fra Kenya, Sør-Afrika, Peru, Mexico, Chile, Israel, bare for å nevne noen få, og mens frukten blir sortert, akseptert eller avvist i opprinnelseslandet (for å unngå unødvendig reise og avfall), har selve reisen en innvirkning på kvaliteten.
Etter å ha blitt fraktet blir avokadoen sortert igjen i Rotterdam, i kategoriene egnet- og ikke egnet for menneskelig konsum. Sistnevnte kan være “blåmerker” eller skader fra turen, umoden eller overmoden, eller ha en liten defekt. Vi liker å kalle dem de “stygge”. Dessverre utgjør de en del av et fjell av avfall, et som vokser med over en million avokado hver dag.
Avokado-avslag: et lokalt problem
Hvor mange avokado som blir fraktet til Europa blir kastet? Svaret på dette vil alltid være “altfor mange”. Men i virkeligheten ser denne figuren mer ut som ca. 1/5. Omtrent 80% av alle importerte avokadoer når frem til kjøkkenet. 20% av blir vurdert som “kategori to”, eller “industriell”, og blir ikke sendt til dagligvare eller andre forhandlere.
Av disse 20%, blir anslagsvis 1-2% (“kategori to” avokado) brukt til å lage for eksempel guacamole, som blir en del av gjenbrukskategorien i matshierarkiet ovenfor. De ytterligere 18% (avokado i “industriell” kategori) blir brent som biobrensel, noe som passer inn i gjenvinning-segmentet i hierarkiet.
Det vi bidrar med er å bruke så mye som mulig av denne 20%en. Ved å oppgradere “kategori to”- og “industrielle” avokado, og presse dem til en ren, god avokadoolje.
Her bidrar vi med å reintroduserer dem i matshierarkiet, ved at avokadoen blir gjenbrukt, slik at de ikke blir sendt halvveis rundt verden bare for å bli brent som biodiesel.
I 2021 ble 360 000 kilo med stygge avokadoer ble reddet fra kasting. I 2022 ble det tallet doblet, og målet vårt er å redde over 3 millioner kilo ila. 2023. Så lenge det er matsvinn av avokado vil det være avokadoolje. Ideelt sett vil det i fremtiden ikke være nok stygge avokadoer til å presse til olje.
Hva kan gjøres?
Veldig mye, men likevel ikke nok. De største importørene blir stadig mer oppmerksomme på sin rolle i å bidra til avokadoavfall. De prøver å forebygge det ved kilden. Når de ikke kan det, søker de løsninger som det Soilmates tilby. Gi avokadoene et nytt liv. Oppgradere og gjenbruke avokadoen slik at de igjen er egnet for menneskelig konsum.
Soilmates har eksklusive og langvarige partnerskap med de største importørene i landet, og stadig flere slutter seg til. Å sørge for at avokadoer ikke blir kastet unødvendig, er en prioritet for oss alle.
Hvis du fortsatt leser, kan vi trygt anta at du bryr deg om planeten. Om sunn mat. Om å bekjempe matsvinn. Så hei der, Soilmate. Du er en av oss! I hver flaske Healthy Oil er det 30 avokadoer som er blitt reddet, oppgradert og gitt et nytt liv. Og fordi vi kjøper våre “stygge” avokadoer fra importørene, får bøndene fortsatt betalt for å dyrke avvist frukt – i stedet for å dekke kostnadene for avhending. Ettersom vår Soilmates-fellesskap vokser, er vi i stand til å gjøre en større og bedre innvirkning på hvert nivå av matkjeden.
Vi elsker at stadig flere av dere blir bevisst på hva dere konsumerer og hvem dere kjøper fra. Tar dere tid til å lese etiketter, gjøre lekser. Holder selskaper, merker og fellesskap (som oss!) ansvarlige. Strømmer mot gjennomsiktighet. Bra jobbet! La oss sammen bryte ned de industrielle barrierene, én murstein om gangen. Du, meg – vi er alle Soilmates.
Kontakt oss
Har du noen spørsmål? Vi er alltid tilgjengelige for å hjelpe deg med det du måtte trenge.